– Kan vi gjøre det enklere å fortelle?

Rundt 460 mennesker har vi hatt med oss på verksted i digitale fortellinger og alle har skrevet sin historie. Om seg selv, om barndom, om jobb, om erfaringer. Det har blitt nesten like mange digitale fortellinger. Samtidig har fagpersoner vi har jobbet med tatt metoden i bruk i sitt arbeid.

Gjennom evalueringer av verkstedene våre har deltakerne våre fortalt oss at skrivingen var det de satte mest pris på. Selvom det også er en tung prosess.

Derfor har vi kjent på at metoden kan bli enklere, og sett at det er et behov for noen verktøy for å oppnå det.

– Ja, hva med en app?

Først tenkte vi at vi trengte en app. Ja, noe som kunne guide alle som ville fortelle gjennom hele fortellerprosessen. For vi så at mange unge syns det var vanskelig å komme frem til historien, den som skulle bære den ferdige videoen. Mens andre syns det var mest vanskelig å bruke programvaren. Så vi tenkte stort. Og digitalt. Dette kan vi løse med en app.

Helt til vi selv innså noe.

– Nei, vent litt. Husker du dagboken?

Målet vårt er jo at metoden digitale fortellinger skal kunne spres. At flere kan det i bruk som måte å jobbe med ungdommer på. Derfor tenkte vi verktøy. Men så slo vi oss selv i hodet. Det var jo ikke noe vits med en app.

Det er jo skrivingen som er viktigst, og det er det vi henter inn fra majoriteten av tilbakemeldingene fra verkstedene våre. Det er der alt starter.

Det jeg skrev i min dagbok i tenårene husker jeg ennå. Det er kanskje til og med det som gjør at jeg husker utvalgte ting fra ungdomstiden. Derfor jeg forteller historier fra ungdomstiden på akkurat den måten jeg gjør det. Jeg tok forfatterskap over min egen historie.

Derfor startet vi å lage en dagbok før sommerferien i 2016, og den har vi med oss på verksteder vi arrangerer fremover. Snart skal vi også åpne den for testing, spesielt med ungdomsarbeidere og miljøarbeidere.

Men vent litt til. Dette er bare det første du hører fra oss 🙂

Av Merete Grimeland

Jeg har jobbet med digitale fortellinger siden våren 2007, og jeg kommer nok aldri til å stoppe med det. På denne reisen har møtt over 600 mennesker som har vært med på å fortelle sine historier. Jeg føler meg veldig privilegert.